Ambita Puls 

Puls på eiendomsmarkedet - trender, tanker &  teknologi. 

close
Publisert av Anders Rognes
02. desember 2020

Ifølge viderebruksdirektivet skal alle markedsaktører ha tilgang til offentlige data. Men er det slik i praksis?

I et åpent samfunn som Norge er vi avhengig av gode spilleregler for forvaltning av våre felles goder. I eiendomsmarkedet er eiendomsdata, kartdata og kommunal informasjon selve gullet. Åpen datatilgang til våre felles datakilder er nøkkelen til digitalisering og innovasjon for bransjen. Men er kommunene selv bevisste på sin egen rolle i digitaliseringsarbeidet som pågår?

Jeg har i mange år jobbet med norske kommuner om digital tilgang på eiendomsinformasjon. De siste årene har forvirringen om roller og ansvar i dette komplekse økosystemet økt. Mange kommuner er godt i gang med store, viktige digitaliseringsprosjekter. Det rulles ut innovative nye apper, skyløsninger, digitale arkiv, automatiserte leveranser og stadig bedre innbyggerportaler. Norge er langt fremme, og digitaliseringstakten er høy. Grunnprinsippet er klart: Stat og kommune forvalter og tilgjengeliggjør dataene. Markedsaktørene skal ha fri tilgang på informasjonen for videreformidling og verdiøking av dataen slik markedet ønsker det.  Men i praksis ser vi et helt annet bilde.

 

Markedsaktørene konkurrerer om å tilby de beste informasjonstjenestene

Ambita er en av aktørene som konkurrerer om å tilby de beste informasjonstjenestene i markedet. Ambita verdiøker og setter sammen kommunal informasjon som brukes i mange ulike digitale tjenester. Vi konkurrerer med flere kommersielle aktører som distribuerer eiendomsdata fra forskjellige kilder. Norske kommuner er ved siden av Kartverket den største kilden for slike data. Ambita har avtale med Kartverket og de fleste av landets kommuner for leveranser av kart og eiendomsdata.Markedet kjøper kommunale data fra flere konkurrerende markedsplasser

Markedet kjøper eiendomsdata fra flere konkurrerende markedsplasser.

Ambita er opptatt av at alle aktører skal ha like konkurransevilkår når man utvikler tjenester basert på offentlige data. Offentleglova §6 «Forbod mot forskjellsbehandling» sier at kommuner og andre offentlige aktører ikke kan forskjellsbehandle de kommersielle aktørene som ønsker å formidle slike data. Det betyr for eksempel at en kommune ikke kan velge én aktør som kommunens offisielle salgskanal og nekte de andre aktørene tilgang til de samme dataene på samme vilkår. Med andre ord; kommunen må tilby varene til samme pris og til like vilkår i alle salgskanaler / markedsplasser som tilbyr kommunale data. 


Hvordan blir offentlige kart og eiendomsdata til, og hvordan formidles dataene?

La meg utdype hvordan kommunal informasjon i dag produseres og formidles i markedet. Produksjon og formidling av kart og eiendomsdata kan deles i tre:

    1. Automatisk produksjon basert på rådata i et fagsystem
    2. Saksbehandlerklient for håndtering av ordre og leveranser
    3. Markedsplass for kart og eiendomsdata

Offentlig kart og eiendomsdata vil normalt ligge i en database eller vi kan kalle det et forvaltningssystem. Innsamling av data skjer ved at data registreres fra satellitt eller fly, ved at data samles inn på bakken med landmålingsinstrumenter eller med droner, ved at tekniske informasjon legges ved en plan-, bygge- eller eiendomsforretning eller i form av offentlige gebyrer knyttet til en eiendom.

Automatisk produksjon av kart og eiendomsinformasjon fra et fagsystem kan utføres av hvem som helst hvis det gis tilgang til dataene gjennom et godt beskrevet teknisk grensesnitt. Det er viktig at anskaffelse av automatisert produksjonsløype ikke blir begrenset til fagsystemleverandøren slik at andre leverandører i praksis blir ekskludert fra anskaffelsen.

Byggesøknaden bruker kommunale kartdataDigitale tjenester som Byggesøknaden.no bruker kommunale eiendomsdata i sine løsninger. 

Det andre punktet, en saksbehandlerklient er verktøyet de forskjellige saksbehandlerne i en kommune benytter. Her vil man se ordrene som kommer inn og saksbehandlerne kan laste opp data og ferdigstille ordrene i den rekkefølgen de kommer inn. Mange av produktene vil kunne lages og lastes opp automatisk, mens andre må kanskje hentes ut manuelt fra arkiver eller fagsystemer som ennå ikke er tilrettelagt for automatikk. Det pågår også mange aktiviteter i regi av KS og andre for å muliggjøre flere automatiske leveranser gjennom en nøytral plattform.

En kommune kan velge om de ønsker å bruke alle formidlernes egne saksbehandlerklienter eller om de ønsker å anskaffe en felles saksbehandlerklient. Det er viktig at en anskaffelse av en felles sakbehandlerklient ikke blir begrenset til bare én mulig leverandør. Her må anskaffelsesreglementet følges.

Ambita vant nylig en anbudskonkurranse på å levere og drifte Elektronisk ordresystem til formidling av kommunale eiendomsopplysninger for Tromsø kommune i konkurranse med de andre store aktørene i landet. Vi ser fram til å sette dette i drift i januar 2021.

Det tredje punktet, en markedsplass for kart og eiendomsdata er en butikk / webtjeneste hvor kundene kan kjøpe kart og eiendomsdata. Det er grunnleggende konkurranseprinsipp at markedsaktørene får tilgang til de samme kommunale produktene og kan tilby dette i sine respektive butikker.

 

Fra PDF til innovative datatjenester

Kart og eiendomsdata er lagret på strukturert form i sine fagsystemer i kommunal og statlig forvaltning. Disse dataene med tilhørende metadata er en skattkiste av informasjon som i de rette innovative hender vil kunne bli konvertert til produkter og tjenester som brøyter vei for forenkling og digitalisering av nyttige og nødvendige tjenester for alle. Da kan ikke tilgangen til disse rådataene blir stengt og erstattet av PDF’er, ofte omtalt som «strøm på papir». Dette er ikke digitalisering.

Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2019/1024 av 20. juni 2019 om åpne data og viderebruk av informasjon fra offentlig sektor har som mål å:

- redusere markedsadgangsbarrierer

- øke tilgjengeligheten av data

- minimere risikoen for overdrevne first-mover fordeler, som er til fordel for store selskaper og som dermed begrenser antallet potensielle viderebrukere av de aktuelle dataene

- øke forretningsmulighetene ved å oppmuntre til formidling av dynamiske data via applikasjonsprogrammeringsgrensesnitt (APIer)


Tilgang til ferdigskrevne dokumenter skaper selvfølgelig ikke innovasjon på samme måte som tilgang til databaser gjennom et API. Det er på tide at viderebruksdirektivet blir gjort kjent slik at små og mellomstore bedrifter kan utvikle nye og dynamiske tjenester som løser dagens utfordringer og ikke gårdagens.

 

Kontakt for spørsmål:

Anders Rognes, e-mail: aro@ambita.com, tlf. 990 94 512

Relaterte innlegg:

digitalisering endringsledelse

Kan krisen endre eiendomsmarkedet for godt?

Det er snart fire måneder siden Koronaviruset traff oss. Mye er endret, og sjelden har vi vel lært så mye om oss selv og...

digitalisering 3D

Kartdata og avansert 3D-grafikk tilgjengelig for alle

Eiendomsbransjen har den siste tiden gjennomgått en aldri så liten data-revolusjon.  Aldri før har detaljerte kartdata o...

digitalisering eiendomsutvikling byggesøknad

Digitaliserer vekk feil og mangler

Byggebransjen står overfor flere store digitaliseringsinitiativer. Et av dem er digitale byggesøknader. Tjenesten Bygges...